https://www.youtube.com/watch?v=0F6fO2drEX0&t=58s

Om oss

Historie og virksomhet i Indre Østfold

Ole Peter Pettersen: - var norsk sjømann – omvendt på Bethelshipkirken i Brooklyn New York.
Etter sin omvendelse kom han til sin hjemby Fredrikstad 30.juni 1849. Hans foreldre døde tidlig, men hans bror bodde i Sarpsborg, og hans forlovede, Frk.Anna Amundsen, bodde på Greåker. Derfor kom Østfold til å bli sentrum for hans åndelige virksomhet. Den første metodistmenighet ble da også stiftet i Sarpsborg i 1856.Det var imidlertid Halden metodistmenighet som kom til å få størst betydning for bygdene i Indre Østfold.

Peder Andersen Berg:- var gårdbruker fra Høland. Han reiste til Halden for å lære å kjenne de  menneskene som kalte seg metodister. Andersen selv tilhørte Hauges venner. Han besøkte menighetens møter og hadde samtaler både med presten og flere av medlemmene. Og disse samtalene la grunn for den aller første spiren til metodistenes virksomhet i Indre Østfold. For like etter ble pastor Peder Olsen sendt til Høland og omliggende områder for å holde møter. Mange mennesker fant Gud i disse møtene. Samtidig ble sersjant Torp fra Rødnes omvendt blant metodistene i Halden, mens han tjenestegjorde på Fredriksten festning. Også han ble aktiv på sine hjemtrakter, og virksomheten i Trøgstad, Rødnes, Høland og Eidsberg tok fart. Fortsatt var virksomheten bare husmøter rundt på gårdene.

H.P. Berg:- var sønn av P.A Berg fortalte om en sledetur han var med på sammen med 23 andre menn og kvinner til Halden nyttårsaften 1859-60.De var med på våkenattsgudstjeneste i Metodistkirken, ettermiddagsmøte og klassemøte på 1.nyttårsdag. På klassemøtet denne nyttårsdagen vitnet unge Berg for første gang om sin omvendelse. Og i menighetsprotokollen finnes en uttalelse av fjortenåringen:” Natten derpå kjørte vi hjem, lykkelige og glade, bestemte på at vi  ville forene oss med Metodistkirken”. Denne beslutningen ble da også satt ut i livet.


Den 22.mars 1860 ble menigheten organisert med 10 medlemmer. Det var C. Willerup (amerikansk metodistprest) og O.P. Pettersen sammen med medhjelpere fra Amerika som organiserte menigheten. Den andre opptagelsen av medlemmer fant sted 2. September samme år. Allerede første året besto menigheten av 23 medlemmer.


Kirkebygg.
I 1861 ble det bygget et tømret bedehus på Krogh(Kopperud) i Søndre Høland. Et bedehus med store dimensjoner, benker uten rygg og talerstol oppe på veggen. Det var hovedsakelig H.P. Berg som betjente dette stedet da han bodde på stedet og fikk sin lokalpredikant fullmakt i 1864 bare 18 år gammel. Til tross for at Sarpsborg og Høland måtte dele prest i begynnelsen av 1870 årene, hadde arbeidet stor framgang.


Grinna bedehus:- I 1876 ble Grinna bedehus bygget, og innviet 3.oktober samme år. Eiendommens kjøpesum var 692 spesiedaler og bedehusets formål var ”gudstjenestelig» virksomhet og overnattingssted for reisende predikanter.”
”Huset” i Askim:-

I mai 1884 rapporteres at bedehuset kalt ”Huset” i Tosebygda, Askim ble tilskjøtet Metodistkirken som eiendom. Man vet svært lite om dette stedet utover at en innvielse fant sted 10.mai 1884; og at huset i større og mindre grad var samlingsted for kirkens medlemmer i Mysen og Eidsberg. Det ble solgt i 1932 til nedriving.

 

Da jernbanen for Østre linje var ferdigbygget, ble det reist spørsmål om å henlegge menighetens virksomhet på Grinna bedehus nærmere sentrum.

Og 27. September 1890 ble det skrevet i menighetsprotokollen:- ”En komitè for å ta under overveielse og innkomme med forslag til neste konferanse med hensyn til å få oppført en kirke eller i motsatt fall og istandsette Grinna bedehus, ble nedsatt og valgt.”
I 1894 ble bedehuset i Høland solgt for kr. 1000,-. Menigheten må ha besluttet å bygge en kirke, da det den 24.juni 1895 ble besluttet at pengene skulle gå til :”Byggefondet for en ny kirke i Mysen.”
Samme år ble det valgt en komitè som skulle utarbeide alle planer for den nye kirken. ”Juul Hansen, Hans Samuel Olsen og Christian Arendt(pastor) skulle på menighetens vegne ordne med lån og de nødvendige midler til bygging av kirken”.
Kvartalskonferanseprotokollen forteller den 11.september 1897 at det skulle kjøpes kirkeklokke – samme klokke i dag.

Kunstmaler Gulliksen i Sarpsborg, fikk i oppdrag å male altertavle med motiv: ”Jesus velsigner de små barna. ”Denne er senere byttet ut.
11.september 1897 ble kirken innviet.                                                                                              
Menighetsrådet var denne dagen samlet i Juul Hansens hjem på Susebakke. Pastor Chr. Andresen var forstander for menigheten, og pastor T.B. Barratt som tilsynsmann foretok selve innvielsen.
I september 1898 ble det også bestemt å bygge et sakresti til kirken (et lite sekskantet tilbygg som ble brukt som prestekontor, kjøkken og ”lillesal”).


Kirken er flere ganger pusset opp.
I 1952 ble det besluttet å rive det gamle sakrestiet og bygge et nytt tilbygg. Dette ble innviet i 1952 og fungerte som foreningsrom, prestekontor, og leilighet helt fram til 2000.
Da ble tilbygget utvidet og speiderne fikk flere rom i underetasjen.
Senere (2006) har også kirkesalen fått et løft og de gamle benkene ble byttet ut med stoler. Samtidig ble det investert i ny teknologi som dekker dagens behov. Man kan bruke multimediautstyr i gudstjenesten, som gir mye større muligheter.
Menigheten har alltid vært utadrettet og aktiv i lokalsamfunnet. Ulike foreninger, speidergruppe, sangkor, barnekor, søndagskole har opp gjennom tidene vært tilbud til mennesker.
Dagens menighet er opptatt av menneskers behov i kommunen de er en del av. Dagens menighet har den samme grunnleggende tro som ”kirkefedrene og mødrene”, men både i form og uttrykk er ting annerledes.